mandag 7. juni 2010

PLANTEPORTRETT: Peon - Paeonia lactiflora.














Nå har en av den vakreste av de vakre foldet ut sine uttallige, tettpakkede, silketynne kronblad og gleder oss med et fyrverkeri av farge og form.
Peonenes blomsterfest er i gang, og jeg vandrer ofte og langsomt forbi den delen av hagen der vidunderet holder hoff i det lange, smale bedet på nedsiden av huset.
Jeg studerer, beundrer, fotograferer og vurderer om jeg orker å skjemme dens rubinrøde, perfekte skjønnhet for å kunne ta med meg et lite underverk inn til blomstervasen på kjøkkenbordet. Tror nok den skal få stå i fred en stund til.
Som du kanskje forstår så er jeg veldig glad i peonene mine! ;o) De er så imponerenede flotte at man bare  ha minst et eksemplar hvis man har hage. Det burde være obligatorisk!
Og de er slettes ikke så vanskelige å ha med å gjøre som enkelte vil ha det til. Ikke min iallefall. Det er en god, gammel traver som jeg har knabbet fra Farmors hage da hun forlot oss for en del år siden. Den flyttes og deles og blomstrer like flott hvert år uansett. Og for hver gang jeg flytter den så dukker det opp en ny, liten peon på det gamle voksestedet et par år senere. Da har det blitt liggende igjen en liten rotstump som har vokst seg opp til en ny plante. Helt supert rett og slett! ;o)
Men jeg har også et par litt mer pinglete utgaver som jeg kjøpte på salg på Plantasjen for to-tre år siden, Shirley Temple og Sarah Bernhardt.  De to er noen ganske puslete frøkner, og har bare produsert en liten tufs med blader så langt. Dette er helt klart en plante som er akkurat som oss kvinner, den blir bare flottere for hvert år som går...


Det er mer enn 400 år siden den første Peonen kom til Europa, men planten er eldre enn det og kan spores tilbake til Kina og Japan for mer enn 1000 år siden.
Den første Peonen i Europa var Klosterpeonen, som også har flere andre navn blant annet bondepeon. Det er mange som oppfatter blomsten som en gammel bondegårdsplante. Det finnes i dag flere tusen forskjellige sorter og hybrider.

Sakset fra Fjalar.no/hage:
Blomstene til peonene er svært store når de har nådd sitt høydepunkt. Så voldsomme at de ofte legges flate av sin egen vekt, men med en enkel støtte montert tidlig i vekstfasen holder den seg fint oppe gjennom hele blomstringen.
Peoner har et stort rotsystem bestående av mange potetlignende røtter vokser seg større og større for hvert år. Det er derfor mulig å dele opp røttene om man ønsker seg peoner på flere steder i hagen. Men vær oppmerksom på at en peon som er flyttet avstår fra å blomstre i en sommer eller to. (Dette er vel en sannhet med modifikasjoner da jeg har flyttet mine peoner flere ganger og også gravd dem ned mye dypere en litteraturen foreskriver, og likevel har de blomstret både rikt og lenge. )
Peonene blomster midt på sommeren, litt avhengig hvor i landet de er plantet.(Her, ytterst på kysten på Vestlandet, blomstrer den nå i begynnelsen av juni.) Stauden er hardfør og godt tilpasset norske forhold, og røttene må absolutt ikke tas inn om vinteren. Tildekking av vokststedet mot snø og kulde er heller ikke nødvendig.





7 kommentarer:

  1. Tusen takk for nyttig lærdom og vakre bilder av hagens Dronning.
    La meg til som følger av bloggen din,håper det var ok

    Ønsker deg en flott dag

    SvarSlett
  2. Åh, så utrolig vakker Marit. Trur eg må ha meg ein slik. Utruleg flott innlegg med herlege bilete. Det vekker gode minner hjå meg, då bestmor mi hadde slike peoner. Du er flink Marit.
    Ha ein strålande dag.

    SvarSlett
  3. Hehe, Hanna, du HAR en slik! Det er den bittelille blad-kvasten midt i bedet uten blomster. Du fikk den av meg i vår. Bare vær tålmodig så vokser den seg til etterhvert. ;o)
    josimo: Har vært inne på bloggen din også nå, og la meg straks til som følger der. Nyyydelige bilder!

    SvarSlett
  4. Kjempeflott og informativt innlegg! Peoner er jo så flotte, men det er tydeligvis litt tidligere hos deg - her er knoppene foreløpig ganske små så det tar nok ennå en stund før de springer ut.

    SvarSlett
  5. Takk for besøk hos meg !! Er også ute og kikker og nyter.... det er så kjekt. Og Blå valmuesøster hadde eg ein av...no har eg mange !! Ha det godt

    SvarSlett
  6. En av mine absolutte favoritter i hagen! Nydelige er de:)

    SvarSlett
  7. Gamle stoltheter som har gått i arv en par generasjoner er gjerne mer robuste en tertefine prinsesser ;) Det er nok slik at endel av de nyere sortene ikke er like tålige.

    Veldig hyggelig at du er med og deler peon i utfordringen :) Flott innlegg :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid! :o)