PLANTEPORTRETT: Blå Valmuesøster - Meconopsis betonicifolia

Nå blomstrer min første Blå Valmuesøster, og den er bare helt nydelig! ;o)

Den blomster med knall blå blomster midt på sommeren. Den trives best i sur jord i halvskygge.

Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) kan bli opptil 1 meter høye, vokser omkring 3500 - 4500 m.o.h. i Himalaya, og er monokarp, det vil si at den blomstrer bare én gang, etter flere års vekst.


Blomsten ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay i 1886. Botanikeren og oppdageren Frank Kingdon-Ward brakte med seg frø tilbake til Europa til 1924, og planten ble vist frem på botaniske utstillinger i London og Edinburgh.
(Kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi.)



Blå valmuesøster, som for øvrig er Buthans nasjonalblomst, vokser vill i vestre deler av Kina og Tibet i høyder på 3 – 4000 meter over havet. Denne skjønnheten fra fjerntliggende himmelstrøk krever litt ekstra omsorg for å trives i hagen din. Helst trives den i næringsrik jord med lav pH. Blå valmuesøster har papirtynne valmuelignende blomster i ulike blå nyanser avhengig av sort og jord. Er ikke jorda sur nok, blir fargen mer lavendel. Blomsten er ca 6 – 8 cm i diameter, og vokser på lange stilker fra en hårete bladrosett.


Planten får sjelden et langt liv i hagen, men den er verdt å skaffe seg. Når du kjøper denne planten må du se etter at den har sideskudd nederst på hovedplanten. Dette forlenger plantens liv. Planten foretrekker å ha det kjørlig og fuktig om sommeren og derfor er det at den trives best i Nord-Norge, og det er nok her den blir finest.

Den blå valmuens virkelige fiender er tørke og varme. Den skiller seg altså fra ekte valmuer på den måten. Den liker seg ikke i varme temperaturer, og skal plantes slik at den ikke står rett i solsteiken midt på dagen. Hvis temperaturen holder seg rundt 25 – 30 grader om natten kan den rett og slett visne ned og dø.

Vil du ha denne vakre planten i hagen din må du altså lage et mikroklima for å sikre at den trives. Sammen med Rhododendron passer den godt, og har du et godt lag med jorddekke vil det kunne holde jordtemperaturen så jevn som mulig. Som mange andre blomster snur den seg etter lyset, så vær observant når du velger en plassering til den i hagen, slik at den ikke snur ryggen til deg når den endelig blomstrer.

(Kilde: Sissel Alvestad, gartner på Vea, http://www.vea-fs.no/hva_skjer/bla-valmuesoster---en-kinesisk/  )

Blomster i mai.

Det ble mye jord og rot i forrige innlegg, så nå følte jeg behov for å se på noe litt penere. Det er jo egentlig veldig fint i hagen nå! Dvs hvis man smyger seg forsiktig mellom stilaser, plankestabler og store gapende hull og titter på blomstene med skylapper og nærsyntlinse på kameraet... ;o)

De fleste påskeliljene står fortsatt fint, rhododendronene er på vei, vårerteblomstene har vokst seg store og flotte og primulaene stråler om kapp med tulipanene.

Den gule "Prestekragen" (husker ikke hva den heter...) skinner som en sol blandt de brune jordhaugene.

Den lilla Nelliken er på vei.

Rosa Hyacinter dukker opp litt her og der.

Den blå Valmuesøsteren som tilfeldigvis ble med meg hjem fra høstsalget på Plantasjen for et par år siden har nå endelig produsert en flott stengel med knopp! Gleder meg til å se den blomstre!

Har også, som vanlig altfor tidlig, falt for fristelsen å gå til anskaffelse av de første sommerblomstene til krukkehagen. Det måtte jo bare bli en blå Lobelia og hvit Margeritt til å ha sammen med de røde tulipanene på 17. mai. Og fjoråerts favoritt; Diascia (tvillingblomst) - Diascia barberae, har dukket opp i to rosanyanser allerede. Den er bare helt herlig søt, selv om den ikke er så glad i regn.

Vil du være med på Hagevandring?

Her kommer en liten oppdatering på fjorårets ymse prosjekter, og litt nytt om årets nye prosjekter.
Har hatt en del små og store greier på gang i hagen i løpet av det siste året. Men ble jeg egentlig helt ferdig med noe av det? Tsja... ;o)

"Trekanten": Her ble det fjernet en Gyvel og en masse ugress og fylt på litt jord, stein og grus og satt ned et utvalg gamle Rhododendron. Det ser jo ut til at det er liv i noen av rhodoene iallefall.

Men bedet som ble omhyggelig luket og beplantet med avleggere fra Svigers, ja det er det nok ingen som kommer til å se noe til på en stund. Det får styre seg selv der bakom plankene, så kommer det vel frem i sola igjen før eller siden. Og da må jeg finne frem jord, duk og bark før hanefoten tar helt overhånd der nede!

 Det lange, smale "L-formede bedet" er også litt utilgjengelig en stund fremmover. Heldigvis var jeg ganske akkurat ferdig å rydde å luke der før plankestablene duket opp, så der får det bare stå og vokse seg flott og frodig helt på egenhånd en stund. Får heller ta en storopprydning der utpå sommeren en gang.

Under alle byggematerialene ligger den fine hvite singelen jeg la her i fjor. Den ble helt ferdig! Og den ser fortsatt bra ut! Når du kan se den vel og merke... ;o)

Dette er det staudebedet jeg kaller "Velkomsten", for det er det første man ser på vei opp til huset. Og hvilken hyggelig velkomst da du! Her ser det jo virkelig ikke flott ut... Har berget unna mesteparten av staudene, og passer godt på dem jeg ikke helt våget å flytte på. Blir noe restaurering her også om noen uker.

Fint med "Stålskulpturer" i bedet? ;o)

Men se her! Her er det jo faktisk noe som har blitt bedre siden i fjor! Her langs denne skrå muren har det de siste fire årene bare vært stein og ugress, men nå har det endelig blitt noe som ligner på et godt grunnlag for en gressplen. Og det er kun takket være at resten av plenen ser slik ut:

Her skal det bli parkering for kantklipper, hekkesaks og gressklipper etc under den nye, store, flotte terrassen som skal settes opp her.

Og når man først hadde en gravemaskin tilgjengelig, hvorfor ikke benytte anledningen og få gravd litt skikkelig rundt hushjørnene? Som sagt, så gjort!

Så da har jeg fortsatt ikke noe feiende flott rosebed med lavendelhekk og buskbomkant, men jeg har et veldig bra utgangspunkt... Må bare vente på at SnekkerFrank skal bli ferdig med forskalingen ved trappen slik at MurerFrank kan gjøre seg ferdig med støpingen, og så kan jeg, Gartneren, ta meg av resten! ...med litt god hjelp av Frank, Hagekonsulent/Murer, til å få satt opp Rosebuene. ;o)

Vel, la oss fortsette turen!

Her er "Den hvite stien" jeg begynte på i fjor. Var det noen som sa "Stillestående lengde"? Stien er fortsatt hele 2 meter og den går fortsatt oppforbi Rosehagen og bort til Drivhuset. Dvs den skal gå helt bort til drivhuset når den blir ferdig. Men det haster kanskje ikke så veldig, for her i denne jordhaugen helt oppi hjørnet skal drivhuset stå! Det mangler bare noen meter mur, litt grus og graving og trillebår-bortkjøring av en pitte lite lass med jord... Noen som vil være med? Knallgod trening, sier de...

Oi-oi-oooi! Ja, her er det bare velstand dere! Jeg tror jeg skal forskanse meg oppe i rosehagen med årets nye, knallgrønne stoler, inni det som var Paviljongen i fjor, på den eneste grønne flaten som er noenlunde flat, og grønn. Der har jeg flott utsikt over kaoset og der tror jeg at jeg skal bli til jeg kan klare å komme meg bort til bedene mine uten bruk av klatreutstyr og GPS! ;-P

Men i hageboden er alt i orden! Frøene spirer, Fucsia-stiklingene fra i fjor har fått nye potter og ser ut til å ha klart vinteren bra og alle knoller og krukkeplanter har flyttet ut på muren for stell og aklimatisering.

Men selv her får man ikke være i fred! Om noen uker (eller dager?) kommer snekkerne til å plukke taket av boden min for å fikse etasjen over. Det blir jo spennende og se hvordan det går. ;o)

Men hvor ble det av Urtehagen....???