Kant i kant...

 Her har gartneren helt klart glemt linjalen da hun plantet primulaene i kanten på dette bedet...

 Men med litt god hjelp av høna Vera og en snor så ble det system i sakene her også til slutt.

 Og nok en gang så må vi sende en vennlig tanke til mor i Bergen med god tilgang på passende stein! Takketakk! ;o)
Det ble veldig ryddig og pent her nå. Mye lettere å holde plenen (og til dels hønene) ute av bedene

 (Brun plen?!? Hvor da...?)

 Her hadde ting, som nevnt tidligere, gått litt den veien høna sparker, men nå er det på bedringens vei også her. Duken og barken må nok ofres. Den får gjøre nytte for seg under noen rhododendroner som er ille plaget av hanefot. Her mangler fortsatt et par meter kantstein, men som kjent så er jo godt påbegynt halveis gjennomført, så da blir det nok en råd med rotet her også i løpet av sommeren. (Krukkesamlingen er dandert der på kanten for å stoppe hønseinvasjon fra terrassen...)

 Her må det muligens utbedres enda litt mer før jeg blir helt fornøyd. Sporadisk plasserte steiner oppi bedet er en del av anti-hønse-strategien min. ;o)

 Denne kanten er jeg fornøyd med! Dråpeskifer er bare helt supert å kante bed med! Og når rosene og lavendelen våkner av vinterdvalen så tror jeg dette skal bli riktig bra!

Og enda skulle jeg hatt mer-mer-mer dråpeskifer! Her mangler vel en del planter også, men det ordner seg nok utover våren...