Hva man lærer av å blogge.

(Eller: Nå er det jammen på tide med vår snart!!!)

Det er litt fascinerende når man ser seg rundt i hus og hage og legger merke til alt ymse som har dukket opp etter at man begynte å blogge.
Jeg kan bare konkludere med at blogging er utrolig berikende på mange felt. Jeg skal merkelig nok ikke ta for meg hage i dette innlegget, men rett og slett fundere litt over hva lesing av interiør- og hobbyblogger har gjort med meg og mine omgivelser.
Det er ikke akkurat revolusjonerende, men da jeg tuslet litt rundt her i kveld og, vel, egentlig lurte på hvor i all verden jeg skulle begynne å rydde, så la jeg plutselig merke til alle de små prosjektene som har dukket opp her omkring som en direkte følge av inspirasjon fra blogger.
Man kan jo lure på hvor man fikk ideene sine fra før bloggingens tidsalder? Nå står de i alle fall i kø til enhver tid! ;o)
Nå blir riktignok ikke alt like vellykket, og slett ikke alt blir fullført sånn helt med en gang, men du verden så gøy det er! 

Den aller nyeste greia her i huset er lysfat. Det har jo "hele verden" hatt i årevis, men bedre seint enn aldri...
Så nå driver jeg og eksperimenterer med diverse dill og stæsj på et blikkfat med flette-kurv-kant. Ikke min sterkeste side dette med dill og stæsj, men man lærer jo av sine feil, håper jeg. Må kanskje leite frem enda noen bilder til inspirasjon her. Trenger muligens litt flere lys? Får ta en runde til i skuffene etterpå.

Dette bildet oppsummerer mye av det jeg har oppdaget i min beskjedne karriere som blogger og bloggleser. Tilda-stoffer er nydelige og veldig inspirerernde å sy saker og ting av. Green Gate skåler og mugge. Nydelig! Og så søtt at man nesten får hull i tenna, og det er akkurat slik jeg vil ha det! Litt, av og til, her og der innimellom i alle fall... Og ikke minst: hviltmalte furuskap med nye porselensknotter og gardin i døra. Det berget mye her i huset. Jeg startet "kampen mot brun furu" for noen år siden, og det har blitt noen liter hvitmaling utover komoder, stoler, krakker og skap etterhvert. (Stor takk til mor og beklager til husets Handymann som ikke er så superbegeistret for akkurat dette fenomenet. )

Her ser dere en vår-klassiker her i huset. Dagene blir lengre og lysere, rastløsheten våkner av dvalen og det kribler i de grønne fingrene, men hagen er stadig like kald og hvit. Så da skjer det igjen. Symaskina får lide for mine mer eller mindre kreative innfall/anfall.
Akkurat nå har jeg dilla på duk. Stripete duker i friske vårfarger. (Det ER jo snart vår! Ikke sant?)
Det er igjen Tilda-stoffene som regjerer. De er jo SÅ søte! ;o)
Så takket være blogglesing har jeg i løpet av de siste 2-3 årene sydd fleece-kjoler, ris-varmeposer, lappetepper, luer, kronepannebånd i fleece, ymse "prinsessekjoler", pysjbukser, gardiner, kosedyr, siklesmekker, puter, vimpler, "pirat"-kostymer, dongeribukser type "posebukse", vesker... Jah, ikke alt kan vises frem her da, blir jo ofte litt skakt og løgent når man er allergisk mot målebånd, nåler og mønster... Men her er et lite utvalg uansett.

Fjorårets sommerveske. Fant ingen som var akkurat slik jeg ville, så da sydde jeg den like godt selv. 

 Vimpler til prinsessen.
På bildet til høyre her ser du koseteppet til prinsessen, hun har hatt det siden hun ble født, og det er med uansett hvor hun sover.

 Og vimpler til prinsen.
 Kaninen og smekken til venstre var jeg optimistisk nok til å legge ut i en nyoppstartet Epla-butikk tidlig i høst en gang, og der er de fortsatt. Jaja, sånn kan det gå. ;o)

Årets første duk. Den var en bursdagsgave til en kollega. Får håpe den sprer litt vårlig glede i huset der.

(Nå ble dette innlegget langt nok, så jeg skal ikke begynne å ramse opp diverse decoupage-prosjekter, lekekasse-pimping og 80-talls-settekasse-oppussing her nå. Det får evt bli en annen rastløs dag før hagen våkner.)

Og så sist, men ikke minst, har jeg lært litt om hyggelige mennesker, alle de som skriver disse flotte bloggene og deler villig av sin kunnskap og kreativitet. Det er bra det!

Jeg gleder meg vilt til jeg kan ta kreativiteten med meg ut i hagen igjen og få litt jord under neglene og se på at det spirer og gror rundt meg. Det blir et spennende år. Hvor mye blomster spiser egentlig en gjennomsnittlig hagehøne...? ;o)