Made in Skålavikjo.

Tenke seg til, for noen år siden syntes jeg akeleier var noe av det kjedeligste man kunne ha i en hage. Det var før jeg oppdaget hvor mange forskjellige, nydelige utgaver det finnes, og at man faktisk kan "lage dem selv" også! :o)

Dette er spennende greier! Har funnet ut at akeleier krysser seg helt på egenhånd og lager nye, flotte variasjoner i form og farge.

Derfor plantet jeg i fjor tre ulike akeleier tett sammen i et bed, og nå ser jeg at det virket!

De har laget en helt ny blomst! Den har fasongen fra den lilla og fargen fra enten den rufsete eller den tett fylte rosa-lilla. Kjempegøy! Den ble riktig fin synest jeg.

Nå skal jeg plante en lilla, en gul, en tett fylt rosa i nærheten av en liten hvit og en stor hvit øverst i hagen. Og så får man bare vente et par år og se om det dukker opp noen nye, spennende varianter.

De lilla akeleiene kan også vise frem litt variasjon i form og størrelse. I tillegg til at selve blomsten blir nokså ulik opphavet så varierer høyden på planten fra 30cm til 120cm. 

Disse fire er alle frøplanter av en jeg fikk av svigermor for 3-4 år siden.

Juniblomstring

Juni pleier å være en litt stille måned her hos meg. Det er akkurat som hagen puster ut etter vårens utskeielser og lader opp til høysommerens fargefest.

Men litt er det da som lyser opp rundtom i bedene. Tok meg en liten kveldstur rundt huset med kameraet, og her er resultatet:

PLANTEPORTRETT: Peon - Paeonia lactiflora.

Nå har en av den vakreste av de vakre foldet ut sine uttallige, tettpakkede, silketynne kronblad og gleder oss med et fyrverkeri av farge og form.

Peonenes blomsterfest er i gang, og jeg vandrer ofte og langsomt forbi den delen av hagen der vidunderet holder hoff i det lange, smale bedet på nedsiden av huset.

Jeg studerer, beundrer, fotograferer og vurderer om jeg orker å skjemme dens rubinrøde, perfekte skjønnhet for å kunne ta med meg et lite underverk inn til blomstervasen på kjøkkenbordet. Tror nok den skal få stå i fred en stund til.

Som du kanskje forstår så er jeg veldig glad i peonene mine! ;o) De er så imponerenede flotte at man bare må ha minst et eksemplar hvis man har hage. Det burde være obligatorisk!

Og de er slettes ikke så vanskelige å ha med å gjøre som enkelte vil ha det til. Ikke min iallefall. Det er en god, gammel traver som jeg har knabbet fra Farmors hage da hun forlot oss for en del år siden. Den flyttes og deles og blomstrer like flott hvert år uansett. Og for hver gang jeg flytter den så dukker det opp en ny, liten peon på det gamle voksestedet et par år senere. Da har det blitt liggende igjen en liten rotstump som har vokst seg opp til en ny plante. Helt supert rett og slett! ;o)

Men jeg har også et par litt mer pinglete utgaver som jeg kjøpte på salg på Plantasjen for to-tre år siden, Shirley Temple og Sarah Bernhardt.  De to er noen ganske puslete frøkner, og har bare produsert en liten tufs med blader så langt. Dette er helt klart en plante som er akkurat som oss kvinner, den blir bare flottere for hvert år som går...

Det er mer enn 400 år siden den første Peonen kom til Europa, men planten er eldre enn det og kan spores tilbake til Kina og Japan for mer enn 1000 år siden.

Den første Peonen i Europa var Klosterpeonen, som også har flere andre navn blant annet bondepeon. Det er mange som oppfatter blomsten som en gammel bondegårdsplante. Det finnes i dag flere tusen forskjellige sorter og hybrider.

(Kilde: http://www.nrk.no/magasin/hage/1.6397726 )

Sakset fra Fjalar.no/hage:

Blomstene til peonene er svært store når de har nådd sitt høydepunkt. Så voldsomme at de ofte legges flate av sin egen vekt, men med en enkel støtte montert tidlig i vekstfasen holder den seg fint oppe gjennom hele blomstringen.

Peoner har et stort rotsystem bestående av mange potetlignende røtter vokser seg større og større for hvert år. Det er derfor mulig å dele opp røttene om man ønsker seg peoner på flere steder i hagen. Men vær oppmerksom på at en peon som er flyttet avstår fra å blomstre i en sommer eller to. (Dette er vel en sannhet med modifikasjoner da jeg har flyttet mine peoner flere ganger og også gravd dem ned mye dypere en litteraturen foreskriver, og likevel har de blomstret både rikt og lenge. )

Peonene blomster midt på sommeren, litt avhengig hvor i landet de er plantet.(Her, ytterst på kysten på Vestlandet, blomstrer den nå i begynnelsen av juni.) Stauden er hardfør og godt tilpasset norske forhold, og røttene må absolutt ikke tas inn om vinteren. Tildekking av vokststedet mot snø og kulde er heller ikke nødvendig.

(Kilde: Kjell Tore Vogsland, http://www.fjalar.no/hage_og_utemiljo/artikkel.asp?kid=4061&artikkel=11082 )

Hagerapport juni 2010.

Det går litt tregt i hagen i disse dager. Det vil si, det er jeg som er treg, blomstene holder vanlig tempo. Jeg har ikke noe nytt på gang, for en gangs skyld. ;o)  Jeg bare vandrer mine daglige runder og observerer og studerer planter og blomster. Vurderer størrelse, farge, plassering, blomstringstidspunkt etc for å avgjøre om noe bør flyttes og omarrangeres for at alt skal vises fra sin beste side.

Det er en del planter som blir litt nedprioritert videre ser jeg. Tulipaner i krukke blandt annet, de ville bare ikke trives hos meg i år. Og Guillardia og Nattlys, Oenothera speciosa rosea  har ikke vist seg igjen enda.  Mine ellers så trofaste roser ser heller rufsete ut i år. Mulig det har vært for kaldt i vinter og for tørt i vår. Og så er det en eller annen insektsak som spinner seg inn mellom bladene. Jeg plukker av og kaster, men de dukker stadig opp igjen. En stor del av de eldste rosene har nokså kraftige angrep av svartflekk/rust. Det har bare blitt verre og verre for hvert år, så det er vel på tide å skifte ut både jord og roser snart. Men ikke i år...

Nå bare venter jeg på bedre tider og ser hva som skjer rundtom i bedene. Bruker mest tid på å spa jord, bære planker og stable takstein. Men litt luking, vanning og snegleplukking blir det da tid til innimellom.

Prøver stadig å organisere liljene slik at det går an å luke og rydde litt rundt dem, men har ikke helt funnet det rette arangementet og plasseringen for dem enda. Mange sammen i en sirkel? En og en? Alle på en lang rekke? Hmm... Hvordan har du plassert dine liljer?

Og selvsagt har jeg klart å plassere alle de ulike fargene i uorganisert samling da jeg ryddet i noen andre bed i fjor, så nå kommer lyserosa, orange, gule, burgunder, mørkerøde og hvite liljer til å blomstre mer eller mindre oppå hverandre i år. Fargerikt fellesskap...

Men en ting skal sies: jeg har ikke sett en eneste liljebille så langt i år!

De knallrøde små monstrene glimerer med sitt fravær, så liljene har alle bladene i behold foreløpig!

Bortsett fra den ene som falt i smak hos sneglene. Der har de gnafset av tuppen på alle bladene etterhvert som liljen har vokst oppover, men den ser ut til å ha overlevd mishandlingen heldigvis.

Sneglene er ellers ikke så alvorlig plagsomme hos meg i år. Ikke enda i alle fall. Plukker 2-7 hver kveld, men har ikke sett noen større skade etter dem rundtom i bedene enda, så da har kanskje forårets runde med Nemaslug, og ellers iherdig plukking, hatt litt effekt?