tirsdag 16. november 2010

Derfor!


Før:


Etter:


Riktig nok fortsatt ikke helt ferdig, men dette er altså årsaken til at hagebloggen har vært helt pauseblogg den siste tiden. :o)
Kommer sterkere tilbake når tiden tillater det. Bruker heller den lille tiden jeg har til rådighet til å glede meg over å lese andres blogger og samle inspirasjon til fremtidige prosjekter.

Straks tilbake! :o)

torsdag 19. august 2010

Oversikt.

Nå har jeg i lengre tid vist frem det ene nærsyntbildet etter det andre og virkelig gått tett innpå hagens mange beboere. De er jo vel og bra det på sitt vis, de er jo virkelig verdt den plassen og oppmerksomheten de får alle disse vakre skapningene som vi dyrker med slik entusiasme og glede, men man får jo ikke noe helhetsinntrykk av selve hagen på den måten.
Nå er det riktig nok ikke alle deler av hagen som er i en slik tilstand at de kan vises frem for alle og enhver, men noen kriker og kroker her og der ser tilsynelatende ok ut innimellom byggevirksomheten som ellers preger store deler av tomten og alle deler av huset nå i disse dager.
Så her følger da altså en bitteliten kavalkade av oversiktsbilder fra min lille bit av Paradis på jord:


Kosekroken min. Det skal bli en romantisk, gammeldags rosehage med tiden.

 
Hele tomten er skrå, så da blir det skjeve bed... ;o) Her er det veldig fint tidlig på sommeren, jobber litt med å få inn litt farge resten av sesongen også.    
Her prøver jeg å "stenge ute" naboen med en slags alternativ hekk. Dette er nytt i år og trenger helt klart et par sesonger til for å få litt mer fylde og farge.

Man oppdager jo veldig fort forbedringspotensialet når man får det presentert på denne måten. Har visst ikke slitt ut plenklipperen i år heller nei... Litt uorganiserte bed ser ut til å være trenden, men da passer de jo fint til hun som roter rundt i dem med spade og iver, men som oftest helt uten en klar overordnet plan for arbeidet.
Ser også at hvitkløveren har det godt i plenen i år. Jaja, bedre det enn mose... ,o)

mandag 9. august 2010

Mye for pengene.





Jeg kjøpte meg en Ridderspore for en måneds tid siden. Trengte et par nye planter til årets nye bed. Nå når den endelig har begynt å blomstre så viser det seg at jeg har fått masse blomst for pengene. Det er tre ulike blomster på planten. De har altså strødd frøene sine litt ivrig og uorganisert på gartneriet. Men jeg klager ikke. Den pynter godt opp i bedet, i tre nyanser av blått og lilla. :o)

fredag 30. juli 2010

Sommerblogging...

Det er sommerferie. Tiden tusler av gårde mellom regnbygene. Ungene har fri fra barnehagen, så all min fritid er fullbooket fra morgen til kveld. Blir gjort lite i hagen. Det har den kanskje godt av?  Mulig plantene ikke liker å bli flyttet like ofte som jeg synes de bør flyttes i jakten på den perfekte plasseringen? De står nå der og blomstrer så fint som aldri før, helt uten min innblanding. ;o)

Har bare laget et pittelite nytt bed i år. Bare en ørliten meter eller deromkring. Har bygget oss ny terrasse, og dermed fikk vi jo en ny synsvikel på hagen. Og akkurat midt i den vinkelen var det ingen blomster, bare en kjedelig vegg og noe pistrete gress. Men det ordner seg nå.
Og liljene, dagliljene og rosene er hagens vakreste i disse dager. Bare se her:



 
Ps! Er det noen som vet hva som har skjedd med den funksjonen som justerer størrelsen og plasseringen på bildene i innleggene? Funker plutselig bare på noen av bildene? Frustrerende... Får ikke gjort det sånn jeg vil! ;oP

tirsdag 22. juni 2010

Made in Skålavikjo.

Tenke seg til, for noen år siden syntes jeg akeleier var noe av det kjedeligste man kunne ha i en hage. Det var før jeg oppdaget hvor mange forskjellige, nydelige utgaver det finnes, og at man faktisk kan "lage dem selv" også! :o)

Dette er spennende greier! Har funnet ut at akeleier krysser seg helt på egenhånd og lager nye, flotte variasjoner i form og farge.
Derfor plantet jeg i fjor tre ulike akeleier tett sammen i et bed, og nå ser jeg at det virket!
De har laget en helt ny blomst! Den har fasongen fra den lilla og fargen fra enten den rufsete eller den tett fylte rosa-lilla. Kjempegøy! Den ble riktig fin synest jeg.



Nå skal jeg plante en lilla, en gul, en tett fylt rosa i nærheten av en liten hvit og en stor hvit øverst i hagen. Og så får man bare vente et par år og se om det dukker opp noen nye, spennende varianter.

De lilla akeleiene kan også vise frem litt variasjon i form og størrelse. I tillegg til at selve blomsten blir nokså ulik opphavet så varierer høyden på planten fra 30cm til 120cm. 
Disse fire er alle frøplanter av en jeg fikk av svigermor for 3-4 år siden.

mandag 21. juni 2010

Juniblomstring

Juni pleier å være en litt stille måned her hos meg. Det er akkurat som hagen puster ut etter vårens utskeielser og lader opp til høysommerens fargefest.
Men litt er det da som lyser opp rundtom i bedene. Tok meg en liten kveldstur rundt huset med kameraet, og her er resultatet:

mandag 7. juni 2010

PLANTEPORTRETT: Peon - Paeonia lactiflora.














Nå har en av den vakreste av de vakre foldet ut sine uttallige, tettpakkede, silketynne kronblad og gleder oss med et fyrverkeri av farge og form.
Peonenes blomsterfest er i gang, og jeg vandrer ofte og langsomt forbi den delen av hagen der vidunderet holder hoff i det lange, smale bedet på nedsiden av huset.
Jeg studerer, beundrer, fotograferer og vurderer om jeg orker å skjemme dens rubinrøde, perfekte skjønnhet for å kunne ta med meg et lite underverk inn til blomstervasen på kjøkkenbordet. Tror nok den skal få stå i fred en stund til.
Som du kanskje forstår så er jeg veldig glad i peonene mine! ;o) De er så imponerenede flotte at man bare  ha minst et eksemplar hvis man har hage. Det burde være obligatorisk!
Og de er slettes ikke så vanskelige å ha med å gjøre som enkelte vil ha det til. Ikke min iallefall. Det er en god, gammel traver som jeg har knabbet fra Farmors hage da hun forlot oss for en del år siden. Den flyttes og deles og blomstrer like flott hvert år uansett. Og for hver gang jeg flytter den så dukker det opp en ny, liten peon på det gamle voksestedet et par år senere. Da har det blitt liggende igjen en liten rotstump som har vokst seg opp til en ny plante. Helt supert rett og slett! ;o)
Men jeg har også et par litt mer pinglete utgaver som jeg kjøpte på salg på Plantasjen for to-tre år siden, Shirley Temple og Sarah Bernhardt.  De to er noen ganske puslete frøkner, og har bare produsert en liten tufs med blader så langt. Dette er helt klart en plante som er akkurat som oss kvinner, den blir bare flottere for hvert år som går...


Det er mer enn 400 år siden den første Peonen kom til Europa, men planten er eldre enn det og kan spores tilbake til Kina og Japan for mer enn 1000 år siden.
Den første Peonen i Europa var Klosterpeonen, som også har flere andre navn blant annet bondepeon. Det er mange som oppfatter blomsten som en gammel bondegårdsplante. Det finnes i dag flere tusen forskjellige sorter og hybrider.

Sakset fra Fjalar.no/hage:
Blomstene til peonene er svært store når de har nådd sitt høydepunkt. Så voldsomme at de ofte legges flate av sin egen vekt, men med en enkel støtte montert tidlig i vekstfasen holder den seg fint oppe gjennom hele blomstringen.
Peoner har et stort rotsystem bestående av mange potetlignende røtter vokser seg større og større for hvert år. Det er derfor mulig å dele opp røttene om man ønsker seg peoner på flere steder i hagen. Men vær oppmerksom på at en peon som er flyttet avstår fra å blomstre i en sommer eller to. (Dette er vel en sannhet med modifikasjoner da jeg har flyttet mine peoner flere ganger og også gravd dem ned mye dypere en litteraturen foreskriver, og likevel har de blomstret både rikt og lenge. )
Peonene blomster midt på sommeren, litt avhengig hvor i landet de er plantet.(Her, ytterst på kysten på Vestlandet, blomstrer den nå i begynnelsen av juni.) Stauden er hardfør og godt tilpasset norske forhold, og røttene må absolutt ikke tas inn om vinteren. Tildekking av vokststedet mot snø og kulde er heller ikke nødvendig.